Du er her:

Ren natur

Foto: Liz Palm

Helt siden vi mennesker begynte å bygge fabrikker og kjøre biler, har vi forurenset naturen. Vi prøver å rydde opp etter oss, og på noen områder går det ganske bra. Men ikke på alle.

Elver og bekker var surere før
Giftige stoffer som slippes ut fra fabrikker i Europa, fraktes med vinden nordover til Norge. Her faller de ned med regnet og havner i elver og bekker.

Forurenset nedbør skaper surt vann, og det er ikke bra for fisker og andre arter som lever i vannet. Mange dør av det.

I dag er dette problemet mindre enn for 10 og 20 år siden. Det kommer ikke så mye svovel fra europeiske fabrikker lenger, og vannet i elver og bekker i Sør-Norge er blitt friskere. Mange fisker og andre arter kommer derfor tilbake igjen.

Solstrålene er mindre farlige
For 30 år siden var vi mennesker godt i gang med å ødelegge ozonlaget. Ozonlaget ligger rundt jorda og beskytter oss mot skadelige stråler fra sola.

Problemet var kjemikalier som vi blant annet brukte i kjøleskap, spraybokser og insektmidler. Det måtte vi slutte med! Og det gjorde vi.

I dag bruker vi nesten ikke disse stoffene i det hele tatt, og ozonlaget blir sterkere og sterkere igjen. Dermed er også solstrålene mindre farlige enn de var før. Vi kan altså hvis vi vil!

Lufta er ikke ren nok
Lufta der vi bor, er stort sett renere i dag enn den var for 20 år siden. Det er færre fabrikker i Norge enn før, og eksosen fra bilene er litt renere. Men fremdeles puster vi inn mye som ikke er bra for oss, og biltrafikken er en stor del av problemet.

Når vi skal dra et sted, velger vi veldig ofte bilen, også når vi ikke skal så langt. Faktisk er 41 prosent, altså nesten halvparten av alle bilturer under 3 kilometer lange. Om du vil vite mer om dette kan du lese mer i regjeringens transportplan. Og veldig mange av disse bilturene er kjøring til skole, trening, korøvelser, kino osv. Noen ganger må vi bli kjørt, men kanskje ikke alltid? Vil du vite hva mer du kan gjøre? Se miljøtips nedenfor.

Tomgangskjøring
Mange lar motoren stå på når bilen står stille, for eksempel fordi de vil holde bilen varm. Dette kalles tomgangskjøring, og det er ikke bra for lufta vi puster inn. Når bilen står stille, bør motoren være slått av.Hvert år arrangerer Miljøagentene Tomgangsaksjonen. Bli med du også da vel.

Høy fart og pigger gir mer støv
Om vinteren skraper piggdekkene opp asfalten og skaper skittent støv som svever i lufta (svevestøv). Derfor koster det nå penger å kjøre med piggdekk i Oslo, Bergen og Trondheim. Mange flere enn før velger å kjøre med vinterdekk uten pigger. 

Hvis biler med piggdekk kjører i 30 kilometer i timen (km/t) i stedet for i 50 km/t, så blir det halvparten så mye veistøv. Det har Brynhild Snilsberg funnet ut. Hun er forsker ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

Det betyr altså mye hvor fort bilene kjører. I mange byer blir derfor fartsgrensene satt ned om vinteren. Det hjelper på lufta.

vann.jpg (articlelist)Havet blir surere
Havet tar opp i seg masse CO2, og det er viktig for at det ikke skal bli for mye CO2 i atmosfæren rundt jorda.

CO2 gjør havet surt, og når vi slipper ut så masse CO2 som vi gjør i dag, blir det for mye for havet å takle. Det blir surere enn det burde være, og mange dyrearter får problemer. I surt vann er det mindre kalk, og mange arter trenger kalk for å bygge opp skjelettet sitt.

Vingesneglen er ett eksempel, den har store problemer allerede i dag. Og fordi mange fisker og sjøfugl spiser vingesnegler, får de også problemer. Dyr og planter er avhengige av hverandre for å leve, det kalles et økosystem. Når havet blir for surt, kan hele økosystemet i havet komme i ubalanse.

Elektronisk søppel
De fleste av oss har huset fullt av ting som går på batteri eller strøm. Datamaskiner, DS-er, fjernkontroller, MP3-spillere, telefoner, strykejern, hårfønere – og mye mer! Når vi skal kaste noe av dette, blir det til EE-avfall (som betyr elektrisk og elektronisk avfall).

EE-avfall kan være skumle saker. Det inneholder stoffer som kan sige ut i naturen og skade både mennesker og dyr når det blir liggende på søppelfyllingen. Derfor kan vi heldigvis levere EE-avfallet vårt til gjenvinning, slik at de farlige stoffene ikke kommer på avveie, og vi kan bruke materialene på nytt. Se flere tips nedenfor.

Hva skjer?

Lokallagsnytt

  • Etterlysning: Vi søker spesialagenter!

    Liker du å fortelle andre om Miljøagentene? Vil du skrive til avisen? Bli intervjuet om miljøvern? Eller fortelle de som bestemmer hva Miljøagentene mener? Da kan du bli spesialagent. Søk her før 1. mai.

  • Lærte om norske rovdyr

    I februar fekk miljøagentar frå Kolbotn lære om ulvar, bjørnar og andre store rovdyr frå den norske skogen.

MILJØAGENTENE  Mariboesgate 8, 0183 Oslo  Telefon: 96 90 18 20    Org.nr. 971 276 533  E-post: