Den teite sneipen

Sneipen er det som blir igjen når de voksne har tatt seg en sigarett. Vi har alle sett de. Disse tøysete små stumpene med tobakkrester og nikotin og oransje plastfilter som ligger absolutt overalt. Hva er vitsen med de? Og hvorfor skal vi egentlig bry oss?

TEKST: Pia Ve Dahlen, Marinbiolog og faglig leder for Passion for Ocean

 

Sigarettsneiper hører ikke hjemme i naturen. FOTO: _chrisUK, Flickr

 

Den magiske marken

Møt Kjell. Kjell er børstemark, og søskenbarnet til meitemarken Mette. Og akkurat sånn som Mette graver seg gjennom jorda på land, så graver Kjell seg gjennom sand og leire på havbunnen. Det er nemlig viktig å få litt friskt vann ned i leira innimellom, ellers blir den sort og kjedelig og illeluktende, og ingenting vil bo der.

Ja, og så er Kjell favorittmaten til blant annet sjøørreten. Kanskje har du selv møtt på Kjell når du har vært ute og rota i fjæra?

 

Børstemarken Kjell er ikke særlig glad i sigarettsneiper.  FOTO: Hans Hillewaert, Wikimedia Commons

 

Røykende mark?

Men hvorfor snakker vi om mark i havet når vi egentlig skal snakke om sneiper, spør du kanskje nå? 

Vel, det viser seg at Kjell ikke tåler nikotin så veldig godt. Og nikotin er en av de tingene det er mest av i sigarett-
sneipene. Han får heldigvis ikke pustebesvær og lungekreft som oss mennesker. Det hadde vært imponerende for et dyr uten lunger. Nei, Kjell får problemer med å grave i søla når det blir for mye nikotin i vannet. Da begynner det å tulle seg til med de tingene i kroppen hans som forteller han hvordan han skal være børstemark. 

Regnestykke

Nå høres det kanskje litt rart ut at det å kaste én liten sneip på bakken gjør så mye skade, og det gjør den heldigvis ikke. Dessverre havner det ikke bare én sneip på bakken hvert år. Ikke to heller. Hvert år havnet det opp mot 4,5 billioner sneiper på bakken. 

Det er et så stort tall at jeg ikke egentlig skjønner det selv. Disse 4,5 billionene på bakken er det samme som 765.400,000 kg med søppel. Det tallet er egent-
lig også alt for stort, så jeg synes vi skal gjøre det om til blåhvaler. Da blir tallet 3.827. Det er litt mer forståelig. 

Blåhval er det aller største dyret som noensinne har levd på jorda, og kan veie rundt 200 tonn. Den er så stor at du kan sove i blåsehullet (som egentlig er nesa og full av snørr) og krabbe gjennom blodårene dens. Hjertet er like stort som en bil, og tunga veier nesten like mye som en elefant. 

Tenk nå at vi kaster 3.827 sigarettsneipblåhvaler på bakken. Hvert år. Det blir ganske mange blåhvaler etterhvert. Til sammenligning er det kanskje 10.000-25.000 ekte blåhvaler igjen på hele planeten vår. 

 

Sneipen og marken

En annen ting som er litt dumt med sneipene som ender opp på bakken er at de ligner fryktelig mye på meitemarken Mette. Og vet du hvem som spiser meitemark? Helt riktig, det er fuglene. 

Og kan du tenke deg hva som skjer når en liten trost spiser fire sneiper i god tro om at det er mark? Da får den vondt i magen. 

Sneipen inneholder nemlig nesten bare plast, og det kan ikke noen dyr bruke som mat. Derfor blir den liggende i magesekken, og når det blir nok små plastbiter vil det gjøre at hele systemet stopper opp. Omtrent som hvis du putter mange sokker i do, og røret tetter seg igjen.

Da klarer ikke fuglen (eller fisken) som har spist plasten å få i seg noe av den ordentlige maten den spiser, og vil etterhvert dø av sult. Det er ikke så veldig hyggelig. 

Så neste gang mor, far, tante eller bror kaster sneipen sin på bakken: be de ta litt hensyn til Kjell. Og trosten og ørreten og alle oss andre som synes naturen er finest uten sigarettrester. 

Fuglene tror ofte at sigarettsneiper er meitemarker. FOTO: Michael Linnenbach,  Wikipedia Commons

 

Vil du lære mer om havet og hva du kan gjøre for å hjelpe det? Sjekk ut Passion for Ocean, Kystlotteriet, Hold Norge Rent og Nordic Ocean Watch.

Kommentarer

Agent agent kai

Agent agent kai
dette er så domt ass

16:55 12.02.2018

Last flere

Er du agent? Logg deg inn!

Eller registrer deg her.

Agentinnlogging

Har du glemt passordet ditt?
Gå tilbake til innlogging