Det urettferdige været

Vi ser stadig mer ekstremvær og hetebølger som fører med seg tørke og flom. Og det er de fattige som rammes hardest.

Illustrasjon: Sangoiri, Fotolia

 

Når det ikke regner på lang tid, kan vi få tørke. Det betyr at det blir mangel på vann, både til å drikke og til å dyrke mat. Skikkelig kraftige regnvær kan føre til flom. Da stiger vannet i elver og innsjøer over det som er vanlig. Flom kan ødelegge hus, veier, og jordbruk. Både tørke og flom fører til at mange dyr og mennesker dør hvert år.

Klimaendringene har skylda

Klimaet er det været vi kan forvente oss, ut ifra årstid og hvor vi bor hen i verden. Og når klimaet endrer seg, endrer også været seg. I løpet av de siste tiårene har klimaet endret seg mye raskere enn tidligere. Dette har gjort at vi samtidig har fått mer ekstremvær. Og det har vært oftere tørke og flom i løpet av de siste tiårene enn før.

Rammer fattige

Tørke og flom rammer de fattige i utviklingslandene hardest. Det er fordi mange fattige ikke har de samme mulighetene til å beskytte seg mot flom og tørke som rike. Flere fattige må bo i de mest utsatte områdene, fordi de ikke har råd til å bo på tryggere steder. Rike folk har ofte råd til å bygge seg flomsikrede hus, mens mange fattige ikke har råd til det.

Når det blir tørke og flom blir det vanskelig å drive jordbruk. Og det er nettopp jordbruket mange i utviklingsland lever av. Tørke rammer særlig Afrika, og Saharaørkenen blir større og større. Her er matproduksjonen svært avhengig av været, og at det blir regn så avlinger kan vokse. Tilgangen på mat og rent vann blir mindre i områder der tilgangen allerede er ganske liten. Og problemene vil bare bli verre jo større klimaendringene blir.

Urettferdig

Det at de fattige rammes hardest av klimaendringene, er veldig urettferdig. For mange mener at  de rike landene har mye av skyl-da for at klimaendringene skjer så raskt som i dag. Det er de rike landene som har forurenset mest og sluppet ut mest klimagasser, fordi de utviklet industri og næringsliv som de ble rike av. Mange tror at dette er en stor del av årsaken til de raske klimaendringene. Det betyr at det er de fattige som må betale prisen for at de rike landene har fått utvikle seg – og forurenset altfor mye. 

Kutte klimagassutslipp

Vi som bor i de rike industrilandene må ta ansvar for urettferdigheten vi er med på å skape. Vi kan blant annet bidra økonomisk i arbeid som hjelper utviklingslandene til å tilpasse seg klimaendringene bedre enn de kan i dag. Det er også utrolig viktig at vi kutter våre egne klimagassutslipp, siden verdens totale utslipp må ned dersom vi skal bremse klimaendringene. Det er de rike landene som har bidratt mest til klimaproblemene. Derfor er det de vi som bør ta mesteparten av ansvaret for å få slutt på dem. 

KILDER: Miljostatus.no, Kirkens Nødhjelp, Bjerknessenteret for klimaforskning


Utviklingsland og industriland

Utviklingsland er land som ikke har kommet like langt i sosial og økonomisk utvikling som industriland. Det betyr for eksempel at helsesystemet ikke fungerer så godt, at ikke alle har elektrisitet, ikke alle går på skole, og ikke alle får nok mat eller rent vann. Fattige land er ofte utviklingsland, mens rike land som Norge er industriland.

KILDE: Store norske leksikon

 

Ekstremvær

Ekstremvær er et ord som  brukes om en bestemt værtype. Dette er en type vær som innebærer at liv og verdier står i fare. Ekstremvær kan for eksempel være veldig sterk vind, hetebølger, og  skikkelig kraftige nedbørsmengder.

KILDE: yr.no 

 

Hørt om ordet «klimaflyktning»?

Millioner av mennesker drives på flukt på grunn av naturkatastrofer som tørke og flom. Dette kalles klimaflyktninger. Vi regner med at det blir enda flere klimaflyktninger i fremtiden.

Kilde: utrop.no

Kommentarer

Ingen kommentarer
Last flere

Er du agent? Logg deg inn!

Eller registrer deg her.

Agentinnlogging

Har du glemt passordet ditt?
Gå tilbake til innlogging