Sammen med oss sitter kona og de tre barna. Apa Serli forklarer:

– I skogen kan vi jakte, fiske, sanke spiselige vekster og medisiner, eller hente alt vi trenger for å lage oss hus. Og her har vi hagene våre. Vi dyrker grønnsaker, frukt og ris til oss selv, og kakao som vi kan selge på markedet.

Regnskogen rundt oss er en skattkiste uendelig rik på planter og dyr. Sulawesi er en av Indonesias over 17 000 øyer, og ligger i grenseland mellom Asia og Oseania. Naturen her er unik – svært mange av artene i regnskogen på øya finnes kun her i hele verden (de er endemiske). Fortsatt er det mye man ikke vet om skogen her.

En skole i jungelen, i landsbyen Salisaro.  Sulawesi er en av Indonesias over 17000 øyer.
 FOTO: Siri Gilbert / Regnskogfondet

                 
Nylig ble det oppdaget flere nye arter av frosker, og i motsetning til froskene vi kjenner fra Norge legger ikke disse egg i vann og pytter - de føder rumpetroll. Dessuten tilhører de gruppen “fanged frogs”, dvs frosker med hoggtenner (egentlig ikke tenner,men det ser slik ut!). Dessverreer skogen på Sulawesi understerkt press, for mineralutvinning og palmeoljeproduksjon raserer stadig større områder.

For Apa Serlis familie og andre som tradisjonelt har bodd i regnskogen her, er levekårene enkle. Tradisjonelt har urfolkene Tau Ta’a Wana flyttet mye rundt for å utnytte ulike deler av regnskogen, og mange av husene er fortsatt bygget som enkle konstruksjoner med flettede vegger og tak av rattan. De «resirkuleres» raskt til natur når beboerne flytter et annet sted. Med unntak av noen metallredskaper og kjøkkenting i plast, de uunnværlige lommelyktene og tavlen i skolestua er alt vi ser laget av det man henter fra skogen. Lite her minner om rikdom slik vi er vant til å se det i Norge. For Tau Ta’a Wana befinner likevel fattigdommen seg utenfor regnskogen. Apa Serli og familien hans vet godt hva de snakker om, de har prøvd livet på utsiden:

– Der var det ikke land til å lage hager eller skog der vi kunne jakte og hente medisiner, sier han. Apa Serli forsøkte å tjene penger til familien som arbeider på en oljepalmeplantasje, og ansiktet hans fortrekker seg i sinne når han forteller:

– Arbeiderne dør nesten! Det er veldig hardt arbeid, lange dager og nesten ikke noe betaling.

 

                 
Noen timers vandring på smale stier fører oss inn til landsbyene i regnskogen.


Indo Laku er en av dem som har opplevd å bli lurt. Et oljepalmeselskap har tatt landet der hun før hadde hus og hage. Den største trusselen for Tau Ta’a Wana-folkene her er at plantasjeselskaper skal ta enda mer land. Representanter for selskapet har allerede vært her og forsøkt å overtale folk til å gi opp landet sitt.
– De sa at da kan vi bli like rike som dem, forteller Indo Laku.
– Vil dere ikke bli rike, da? Spør jeg. Rundt meg begynner folk å le:
– Vi blir rikere og gladere av å plante i hagene våre og hente det vi trenger fra skogen, forklarer Indo Laku:
– Livet ville bli veldig hardt om vi ikke hadde skogen.

 

TEKST / FOTO: Ellen Hofsvang, Regnskogfondet

                      

Kommentarer

Ingen kommentarer

Er du agent? Logg deg inn!

Eller registrer deg her.

Agentinnlogging

Har du glemt passordet ditt?
Gå tilbake til innlogging