Tekst: Annam Chaudhry 

I 2010 var pigghå-haien svært utsatt for utrydning, men nå er bestanden på vei opp igjen.

Fredrik har dykket ved Jærkysten i Rogaland i Norge og har hatt som mål å oppleve haiene på nært hold og vise hvordan de lever under havet. Hvordan ble Fredrik så interessert i livet under havet? Er pigghå-haien farlig? Hvordan lever pigghå-haien i Jærkysten og hvorfor er ikke bestanden kritisk truet i dag? Hva skjer hvis vi ikke tar mer vare på havområdene våre?

Fredrik Myhre har alltid vært veldig glad i havet og livet under vann. Da han var ti år gammel ble han interessert i haier etter å ha sett filmen Haisommer hos bestemoren. Fra det tidspunktet var Fredrik fast bestemt på å bli en marinbiolog.

En marinbiolog er en som utforsker livet i havet og som har mye kunnskap om fiskearter, alger og dyr under havoverflaten. Fredrik har alltid digget dykking og han bruker dykkingen for å fortelle hvordan vi kan bli flinkere til å ta vare på livet i havet. Ved Jærkysten har flere dykketeam blitt med han for å lage filmer om livet til pigghå-haiene.

Fredrik har på seg dykkerklærne sine for å møte pigghå-haiene. I løpet av en tiårsperiode har følelsene rundt å dykke med pigghå-haien endret seg hos Fredrik.

«Hele følelsen ved å dykke med haiene har endret seg de siste 10 årene. Da jeg startet å dykke med haiene for 10 år siden, var jeg bekymret og trist når jeg dykket sammen med dem. Det var jo veldig flott å dele vannet med pigghåene, men jeg visste at disse haiene var kritisk utrydningstruet,» forteller Fredrik.

«Jeg fikk litt dårlig samvittighet ovenfor haiene fordi jeg tenkte at det er så synd at vi mennesker ikke tar bedre vare på artene og verner mer om havområdene våre. I dag er følelsen litt annerledes fordi bestanden har tatt opp igjen, og jeg har en stor glede av å dykke sammen med dem. Dessverre er vi likevel langt fra flinke nok til å verne havet.»

Her svømmer Pigghå-haien ganske nær Fredrik. Fredrik og teamet svømmer etter haiens premisser og ønsker ikke å plage haiene når de dykker rundt haiene.

«Pigghåhaien er en majestetisk fisk. Det er få andre arter i norske farvann som gir meg en like stor glede som denne fisken. Dette er en fantastisk fisk som kan bli mellom 25-75 år gammel, den kjønnsmodnes på samme alder som oss mennesker. Det å vite hvordan disse haiene lever gir meg en stor glede.»

Det er ikke bare Fredrik som liker å utforske. Fredrik blir dunket bort med snuta i ryggmasken av en litt bøllete hai som vil gjerne vil bli litt kjent med ‘’hva’’ som befinner seg rundt dem.  

«Pigghå-haiene er nysgjerrige skapninger som liker å utforske. Mange av pigghåene er ganske vare og holder seg unna synsfeltet vårt, men noen ganger har jeg møtt på noen pigghå-haier som er litt bøllete. De kan komme helt inn og dunke på ryggmaska og bite litt i drakta for å undersøke litt - hva vi er for noe.»

Haiene mangler hender og kan ikke ta på ting for å teste eller kjenne på samme måte som oss mennesker, derfor bruker de snuten.

«Det er veldig morsomt å se hvordan disse ulike typene oppfører seg, og hvor forskjellig personlighet de har. Pigghå-haien er ikke farlig eller aggressiv som enkelte andre hai-typer.»

Fredrik tar en hai-fie med pigghå-haiene. På neste bilde kan du se hvordan det så ut på den andre siden av kameraet i samme øyeblikk.

På andre siden av kameraet er det en gruppe med pigghå-haier, kun 20 cm unna Fredrik.

«Det er ikke alltid det er så mange haier man kan svømme med hele året rundt. Haiene samler seg på ulike årstider. Pigghå-haiene samler seg kun noen få uker i dette området. De store stimene er på forsommeren. Hvis du dykker utenom den tidsperioden, vil du kun kunne se noen få hai, men ikke en så stor samling.»

Fredrik er veldig glad over at Jærkysten vernet og han opplever en stor forskjell når han ser at det har blitt flere pigghå-haier i kysten. Han vil derfor at Norge skal bli flinkere til å verne havområdene i Norge for å beskytte truet arter i havet.

«Vern er det mest effektive verktøyet vi har for å ta vare på natur langs kysten og til havs. Jeg er så takknemlig for å se at en del av det vi har jobbet for ser ut til å ha fungert,» sier Fredrik.

Han forteller at disse haiene er så følsomme ovenfor overfiske siden de lever så lenge, kjønnsmodnes så sent og får så få avkom av gangen. Haier har et helt annet livsstrategi enn veldig mange andre dyr i havet, og det gjør også at vi mennesker har ødelagt mye for haien på ganske kort tid. Det at flere havområder blir vernet vil nok kunne hjelpe arter i havet fra å bli utrydningstruet.

«Pigghåen er ikke kritisk truet lenger, og ingenting er bedre enn å se at bestanden tar seg opp, og det blir flere haier,» avslutter Fredrik.

Foto: Fredrik Myhre/WWF.

Tekst: Annam Chaudhry