Pilgiftfroskene er en gruppe padder som holder til i regnskogen i Sør-Amerika. Disse unike og fargerike paddene skiller ut gift gjennom huden sin. Jo sterkere farge, jo giftigere er de. Husk derfor på å “bare se, men ikke røre”, dersom du skulle være så heldig å få øye på en!

Den gyldne pilgiftfrosken er den giftigste av dem alle. Det sies at giften fra en frosk er nok til å ta livet av minst ti voksne mennesker! Det finnes mange arter av pilgiftfrosker, men bare noen få er så giftige at de er farlige for mennesker.

Den gyldne pilgiftfrosken er den giftigste av dem alle. FOTO: Wilfried Berns, Wikimedia Commons

Navnet pilgiftfrosk kommer av at giften til frosken ble brukt til å forgifte pilspisser med, av stammefolk som skulle på jakt. Selv om pilen bare streifet dyret som ble jaktet på, var det nok til å ta livet av det. Men pilgiftfroskene som lever i fangenskap utvikler ikke denne giften. Det er bare ville pilgiftfrosker som har den. Vi tror at giften utvikles når froskene spiser biller, maur og andre insekter som finnes i pilgiftfroskens naturlige leveområde. Forskere jobber med å utvikle medisin av denne giften. Mange av våre medisiner kommer fra dyr og planter fra regnskogen.

Det finnes mange arter av pilgiftfrosker og artene har ulike farger. FOTO: Marshal Hedin, Wikimedia Commons

Det sies at pilgiftfroskene er gode foreldre. Hunnen legger egg som hannen befrukter. Når eggene klekkes, bærer foreldrene med seg de små rumpetrollene til et sted med vann. Når de har utviklet seg til frosker, leder foreldrene dem til den større gruppen av pilgiftfrosker som de tilhører.

De sterke fargene advarer rovdyr om giften som pilgiftfrosken skiller ut. FOTO: GrrlScientist, Flickr

Den gyldne pilgiftfrosken var tidligere vanlig å se i regnskogen i Colombia. Men det blir færre og færre av den fordi vi hugger ned regnskogen og ødelegger froskens leveområder. Hvis pilgiftfrosken forsvinner, kan dette påvirke balansen i økosystemet der den bor. Det betyr at vi må jobbe for å bevare regnskogen, slik at de giftige fargeklattene kan fortsette å pryde trær og planter – og gjøre jobben sin i naturen.

FOTO: Adrian Pingstone, Wikipedia

Forsidebilde: Keith Kissel, Flickr

Kilder: WWF, Store Norske Leksikon, forskning.no, Kiddle Encyclopedia