Tekst: Bjørn Erik Løken

Raskere oppvarming

Oppvarmingen i Arktis går omtrent dobbelt så raskt som i resten av verden. Det er fordi stadig mindre områder er hvite av snø og is. Uten snø og is til å reflektere vekk sollyset, tas mer varme opp fra sola. Noen steder i Arktis går det enda raskere.

Permafrosten har begynt å tine mange steder. Foto: Boris Radosavljev

Permafrosten tiner

Permafrosten, den underjordiske isen som egentlig aldri tiner, har nå likevel begynt å tine mange steder. Dette er et stort problem, fordi det er mye metan som ligger lagret i permafrosten. Metan er en klimagass, og om vi slipper ut mye metan, kan det føre til at den globale oppvarmingen går enda raskere.

Havet stiger

De fleste isbreer i verden krymper og blir mindre. Mange av dem er i arktiske strøk, blant annet på Grønland og Svalbard. Grunnen til at isbreene blir mindre er delvis at de smelter, og delvis at de kalver. At isbreen kalver vil si at deler av isbreen brytes av og blir til isberg. Dersom isbreene fortsetter å smelte og kalve som i dag kan det meste av isbreene på Grønland bli borte i løpet av dette århundret. Om vannet fra isbreene havner i havet, vil det kunne stige med opptil én meter før 2100.

Les mer: Hvorfor spiser havhesten plast?

Sydlige arter kommer nordover

Høyere temperaturer fører til at arter som tidligere bare fantes lenger syd, kommer stadig lenger nord. Problemet med dette er at planter og dyr som lever i Arktis blir fortrengt av de nye artene. Arktiske fiskearter må for eksempel svømme enda lenger nordover og der er havet for dypt for disse fiskene.

Mange dyr i Arktis mister leveområdene sine på grunn av klimaendringene. Foto: AWeith cc 4.0

Havisen smelter

Havis dekker store deler av Polhavet om vinteren. De siste tiårene har det blitt mye mindre havis. Om isen fortsetter å smelte like raskt, er det fare for at Polhavet vil være isfritt om somrene innen 2050. Både plankton, fisk, sjøfugl, selv, hval og isbjørn trenger is for å leve. Disse vil ikke ha noe sted å være om isen forsvinner.