Tekst: Wanda Nordstrøm Foto: Per Harald Olsen/NTNU Kilder: FN, Store Norske leksikon
Naturmangfoldet over hele verden er truet. I 2019 kom FNs naturpanel med en stor rapport. De hadde funnet ut at over 1 million forskjellige dyre- og plantearter står i fare for å dø ut!
Men hva betyr naturmangfold, egentlig? Naturmangfold er alt det forskjellige livet som finnes i naturen. Fra planter, til insekter, pattedyr, fugler og fisker. Enten de bor i ørkenen, i regnskogen, eller i havet.
Et økosystem er alle de levende organismene som finnes på et sted og miljøet de lever i. Et økosystem kan være lite – som et tjern, eller større som en regnskog. I et økosystem spiller alle artene en unik rolle og er avhengige av hverandre. Akkurat som alle delene i en datamaskin.
Vi trenger et stort naturmangfold for at naturen og økosystemene skal være i balanse og for at vi skal kunne leve på jorden.
Naturmangfoldet forsvinner
At naturen forandrer seg, er ikke nytt. Arter har alltid dødd ut, mens nye arter har oppstått. Vanligvis skjer endringer i naturmangfoldet over lang tid. Da rekker økosystemene å tilpasse seg, slik at de ikke kommer ut av balanse.
Men på grunn av mennesker blir arter nå utryddet mellom ti og hundre tusen ganger raskere enn noensinne. Det betyr trøbbel for naturen og for oss.
5 grunner
Arealendring: Mennesker tar for mye plass og ødelegger eller forstyrrer områder der artene bor. Dette er den viktigste grunnen.
Overforbruk: Vi bruker naturen mer enn den tåler. For eksempel fisker vi opp for mye fisk fra havene.
Klimaendringer: Ikke alle artene tåler at det blir varmere. Polarreven trenger for eksempel snø å kamuflere seg i.
Forurensning: Både avfall fra fabrikker, gjødsel og plast skaper problemer for naturen.
Fremmede arter: Spredning av fremmede arter til nye områder. For eksempel stillehavsøstersen.
Gode nyheter
Heldigvis har verdens ledere akkurat skrevet under på en naturavtale! I desember møttes politikere og folk fra hele verden og diskuterte hvordan vi bedre kan ta vare på planeten vår. Bare fem dager før jul ble de enige om en avtale, som er blitt sammenlignet med den kjente klimaavtalen fra 2015 som kalles for Parisavtalen.
Noe av det viktigste man ble enige om er at minst 30 prosent av hav- og landområder skal beskyttes innen 2030. Det er dobbelt så mye som er vernet i dag.
I tillegg ble man enige om å halvere verdens matsvinn og å redusere overforbruk og avfallsproduksjon. Dette har mange miljøagenter kjempet for, og det er kjempegode nyheter for jorda vår!
