Ørkenspredning

Nesten en tredjedel av menneskene på jorden bor i tørre områder. Mange er redde for at det skal bli enda mindre regn enn det allerede er på disse stedene. Da vil planter og trær dø, slik at det blir ørken.

På 1970- og 1980-tallet var det veldig mye fokus på ørkenspredning, særlig i Sahel (et stort område sør for Sahara, hvor det er mye steppelandskap og halvørken). Tsjadsjøen, som på 60-tallet var en av Afrikas største innsjøer, forsvant nesten i løpet av få tiår. Dette er ofte blitt brukt som bevis på at ørkenspredning faktisk skjer, og hvor store konsekvenser det har. De siste tiårene har det imidlertid vært mer regn, og mange steder har ørkenen trukket seg tilbake. Tsjadsjøen har heldigvis også vokst litt igjen de siste årene. 


Afrika med området Sahel markert. I Sahel er det ofte veldig tørt.
FOTO: Felix Koenig, Wikimedia Commons

Det har vært veldig mange myter om ørkenspredning. Ordet ørkenspredning ble først brukt av kolonister, altså europeere som tidligere bestemte i de fleste land i Afrika. Noen mener at ordet ble oppfunnet for å forsvare at europeiske kolonister skulle ha makten, fremfor at de som bodde i landene kunne bestemme over seg selv. Ved å finne bevis på at de som bodde i landene ødela naturen, fikk kolonistene overtalt folk om at det var best at de ikke var selvstendige. 


Trær i Sahel under tørketida. FOTO: Myriam Louviot, Wikimedia Commons

Det sies at ørkenen i Sahel sprer seg med 5 til 6 kilometer i året, eller 60 fotballbaner i minuttet. Dette baserer seg på en rapport som ble lagt frem på 70-tallet. Rapporten sammenliknet hvor mye ørken det var i et område i Sudan i 1958 og i 1975. På 50-tallet hadde det vært en lang og fuktig periode i Sudan, så det var unormalt mye vegetasjon. Utover 60- og 70-tallet var det derimot veldig tørt, så det ble mye mindre frodig. Dette var imidlertid naturlige variasjoner, og i ettertid har det vært mer nedbør. I følge Store Norske Leksikon er det nå enighet blant de fleste fagfolk om at ørkenspredning ikke er et stort miljøproblem. Mange bistandsorganisasjoner og FN-organisasjoner har fremdeles store prosjekter for å redusere ørkenspredningen. 


Sahel er grønt i regntida. FOTO: NOAA, US Gov, Wikimedia Commons

To forskere som heter James Fairhead og Melissa Leach, undersøkte på 90-tallet hvordan lokale bønder påvirket ørkenspredning i et tørt område som heter Kissidougou i Guinea, som er et land i Sahel. Man trodde at det var mye avskoging her, og mange var redde for at dette ville føre til ørkenspredning. Folk trodde at det hadde vært mye skog i området tidligere, men nå var det stort sett bare trær i landsbyene de lokale bøndene bodde. Beitemarkene var nesten helt uten trær, og folk trodde dette var fordi bøndene hadde hugget skogen for brensel, og at det var for mye beitedyr til at skogen vokste opp igjen. De trodde at bøndene ikke hogget trærne der de bodde fordi de ville ha skygge og beskyttelse fra trærne rundt landsbyene. De to forskerne som undersøkte dette nærmere fant ut at det var stikk motsatt! Bøndene hugget ikke skog der dyrene beitet, men derimot plantet de trær ved landsbyene. Så bøndene bidro ikke til avskogingen, men bidro til skogplantning!

Kommentarer

Ingen kommentarer
Last flere

Er du agent? Logg deg inn!

Eller registrer deg her.

Agentinnlogging

Har du glemt passordet ditt?
Gå tilbake til innlogging