DAG 1:
Kristiane: Reisen startet med smøring av matpakker på hovedkvarteret til Miljøagentene, og så bar det videre til bussterminalen. Da vi ankom brygga tenkte jeg på forventninger jeg har til COP23. Jeg gleder meg til alle møtene vi skal ha, men spesielt til møtet med en bonde fra Kenya og er skolebesøk i Brühl.
Emma: På mandag tok vi Colorline-båten fra Oslo til Kiel i Tyskland. Selv om båten ikke er miljøvennlig var båten den raskeste måten å for isteden for fly. På båten hadde vi et raskt møte om hele uka. Jeg gleder meg til å holde foredrag til elvene på en skole vi skal besøke senere i uka. På kvelden dro vi til en pizzaresturant på båten og spurte servitøren om miljøspørsmål. Vi ble positivt overrasket, men det eneste dårlige var at servitøren nevnte at båten bruker 95 liter diesel i minuttet, noe som er ekstremt mye.
Kaja: Tenk at Colorline-båten bruer 95 liter diesel i minuttet. Det er ikke bra!
DAG 2:
Aron: Tirsdag morgen ankom vi norskekaien i Kiel i Tyskland. Derfra satt vi oss på toget til Hamburg. Derfra hadde vi ni minutter til å rekke å bytte tog, men siden toget fra Keil var fem minutter forsinket ble vi møtt med synet av at toget vårt som kjørte uten oss. Heldigvis klarte vi å komme oss på neste tog en kort time senere. Knappe fem timer senere var vi framme i Køln der vi skulle bo!
Penelope: I dag våknet vi på båten og fortsatte reisen videre til klimatoppmøtet i Bonn. Alle gleder seg til å komme fram og videreformidle barns ønsker, innspill og bekymringer fra hele Norge til de som bestemmer. Mye av reisetiden begynte vi å forberede oss til alle møtene vi skulle på neste dag. Vi hadde det så spennende og koselig at vi glemte tiden og plutselig var vi framme ved hostellet.
Kristiane: Da bærer det videre med tog til Køln. På toget ble det mye knasking på sjokolade og epler. Litt soving ble det selvfølgelig. Vi jobba med spørsmål til alle de forskjellige personene vi skal møte. De vi kom fram til Køln ble det en kjapp middag ute og så en tidlig kveld.
DAG 3:
Emma: Vi stod opp tidlig for å ta toget til Bonn. Det så nesten litt ut som Oslo. Store bygninger og trikkespor. Det første vi gjorde var å få akkreditering, et kort som gir oss tilgang!
Penelope: I dag våknet vi opp på hostellet. Da hadde vi dårlig tid fordi vi visste ikke helt hvilke t-baner og busser vi skulle ta for å komme fortest mulig fram. Vi fant heldigvis fram til slutt, men det tok lengre tid enn forventet. Vi fikk akkrediteringsbeviser og så hadde vi et møte ned Natur og Ungdom og Naturvernforbundet for å få litt innblikk i forhandlingene. Etter noen spennende timer skulle vi endelig møte Kisilu, en bonde fra Kenya. Ett land som klimaendringene er veldig synlige i og påvirker mye av hverdagen deres. Det er alltid spennende å møte mennesker som kjemper for det samme, men som bor på helt forskjellige steder. Vi møtte også Timoci, en gutt å rundt vår alder som lever på en øy sin på grunn av klimaendringene/at polene smelter snart vil ligge under vann. Han vil miste hjemmet sitt. Vi må handle fort! Når vi hadde snakket med dem var Aron og jeg på direktesending på NRK og fortalte litt om hvorfor vi er i Bonn.
Kaja: Det var mye styr med å få akkrediteringsbevisene våre fordi vi er under 16 år, men når jeg fikk båndet rundt halsen så føltes det som om jeg virkelig var klar for COP. Det var kult å se området inne på Bonn-zone. På onsdag møtte vi verdens kuleste bonde, Kisilu. Han gjorde sterkt inntrykk fordi han kunne fortelle om sitt liv som bonde, og han fortalte om alt han gjorde i sitt lokalsamfunn for å engasjere både unge og voksne i klimasaken. Han var kjempehyggelig. Det er veldig hektiske dager, men det er utrolig artig å få med seg. På onsdag fikk vi også møte Timoci, en tolv år gammel gutt fra Fiji. Han snakket med oss om sine bekymringer for Fiji som allerede er hardt rammet av klimaendringene. Vi utvekslet erfaringer og tanker rundt det å være barn i klimakampen.
Kristiane: Da vi kom inn gjorde vi oss klare for møte med Johanne fra Naturvernforbundet og noen fra Natur og ungdom. Der fikk vi vite hva som skjer i forhandlingene, siden vi ikke får lov til å komme inn dit. NU ba oss med på en aksjon som skulle skje i morgen. Etter det var det jeg hadde gledet meg mest til; Møte med Kisilu fra Kenya. Han var veldig hyggelig og fortalte om bondelivet i Kenya. At det var mest tørke, men når det først regnet, da fossregna det.
Aron: Onsdag morgen satt vi oss på toget til Bonn, der klimatoppmøtet foregår. Først spiste vi lunsj med Natur og ungdom og Naturvernforbundet, så møtte vi verdens kuleste bonde, Kisilu, fra Kenya, som har opplevd klimaproblemene på kroppen – bokstavelig talt. Etterpå møtte vi en 12 år gammel gutt fra Fiji som har måttet flytte flere ganger på grunn av av havet stiger. Historien hans var trist, men veldig inspirerende!
DAG 4:
Kaja: Vi måtte opp tidlig for å rekke toget. Vi var i et møte med energi- og miljøkomiteen. De var veldig optimistiske til norske barn sine krav. Vi måtte løpe til neste møte med IPCC (FNs klimapanel). Vi møtte visepresidenten Thelma Kruger. Hun var kjempesnill og veldig fin å snakke med!
Aron: Torsdag startet vi dagen tidlig og møtte Norges energi- og miljøkomite. Vi overrakte rapporten vår og snakket om noen av problemene global oppvarming medfører. Så møtte vi visepresidenten i FNs klimapanel , som var veldig positiv til arbeidet vårt. Hun var også positiv til videre arbeid med Barnas klimapanel.
Barnas klimapanel har også møtt klima- og miljøminister Vidar Helgesen og besøkt en tysk skole i byen Brühl, der de fikk holde foredrag og diskutere med elevene i grupper. Det rakk vi dessverre ikke å skrive om i reisedagboka!
