FNs klimatoppmøter har pågått siden 1995. Møtene blir kalt COP, som står for ”Conference of the Parties”, altså ”landenes konferanse”. Det første møtet ble kalt COP 1, og deretter har det fortsatt med COP 2, COP 3, COP 4, osv. I Madrid har vi kommet frem til COP 25. Det er altså 25 år siden det første møtet. Det overordnede målet for møtene er at global oppvarming holder seg under 1,5 grader. Til tross for 25 møter over like mange år ligger det an til at temperaturen vil øke med om lag 3,5 grader innen år 2100 dersom utviklingen fortsetter som i dag.
I 1988 grunnla FN en ekspertgruppe for klimaspørsmål. Disse består av forskere fra forskjellige land, som samler og går gjennom informasjon om klimaendringer. Rapportene fra dette klimapanelet er utgangspunktet for klimaforhandlingene som foregår i FN. Miljøagentenes ekspertgruppe Barnas Klimapanel fungerer nesten på samme måte. De samler inn informasjon fra norske barn om klima, og rapporterer barns krav og innspill videre til politikere og maktpersoner.
Det viktigste med klimaforhandlingene er at alle land kan bli enige om en avtale for å løse klimaproblemene. På det tredje COP-møtet i 1997 ble Kyoto-protokollen vedtatt. Kyoto-protokollen var en avtale som kun de rike landene måtte forholde seg til, og det var mange som mente at den ikke var bra nok. Målene i avtalen var langt unna det FNs klimapanel anbefaler, og utslippene ble ikke begrenset nok.
Ved COP 21 i Paris i 2015 gikk landene sammen for å lage en ny og bedre avtale, og verdens land ble enige om en historisk klimaavtale.
De viktigste punkene i Parisavtalen:
- Redusere de globale klimagassutslippene raskest mulig
- Holde økningen av gjennomsnittstemperaturen til under 2 grader, helst til 1,5 grader
- Øke evnen til å tilpasse seg klimaendringene
Se Barnas Klimapanels film om Paris-avtalen i Det Magiske Klasserommet.
I Parisavtalen forplikter landene seg til å redusere klimagassutslippene sine så raskt som mulig, og gjøre det de kan for å holde den globale oppvarmingen til under 2 grader. I tillegg innebærer avtalen at de rike landene skal gi 100 milliarder amerikanske dollar i året til et fond som skal hjelpe utviklingsland med å håndtere klimaendringene og redusere sine egne utslipp. Dette er for å fordele ansvaret mer rettferdig. Til tross for at det er de rike, industrialiserte landene som slipper ut mest klimagasser som forårsaker klimaendringene, så er det de fattige landene som i størst grad er påvirket av klimaendringene.
Parisavtalen er skrevet under av alle landene som er medlem av FNs Klimakonvensjon. Da Donald Trump vant presidentvalget i USA i 2016 sa han imidlertid at han ville trekke USA ut av Parisavtalen. I november 2019 meldte USA seg formelt ut av avtalen. I starten av 2020 skal alle landene i Parisavtalen sette nye, mer ambisiøse mål for å kutte klimagassutslipp.
