Hvert år fra 1995 og frem til i dag har ledere fra hele verden møttes en gang i året for å prøve å bli enige om en plan for å ta vare på klimaet. I 2015 klarte de det endelig! I Paris ble de enige om en avtale om at alle landene sammen skal sørge for at temperaturen i verden ikke øker med mer enn 2 grader, og helst ikke mer enn 1,5 grad. Det kalles ofte for ”1,5-gradersmålet”.
Det er veldig bra at landene har blitt enige om en klimaavtale, for å ta bedre vare på jorda. Samtidig er det viktig at landene faktisk følger opp avtalen, og klarer å kutte klimagassutslippene sine. I tillegg bør landene sette høyere mål etter hvert, slik at så mye klimagassutslipp som mulig kan kuttes. Vi må bli enda mer ambisiøse!
Du kan si det sånn: Frøet ble sådd i Paris, men nå må det vannes slik at avtalen kan utvikle seg og gro – og ikke minst gjennomføres i praksis! Derfor er verdens ledere igjen samlet til klimaforhandlinger. Denne gangen i Madrid i Spania. Fordi det er 25. gang landene er samlet til klimaforhandlinger kalles årets møte for ”COP25”. COP står for ”Conference of the Parties”, som rett og slett betyr ”landenes konferanse”.
Hovedutfordringen i Madrid er å forsøke å komme i mål om hvordan man praktisk skal gjennomføre det man ble enige om i Parisavtalen. På klimatoppmøtet i Katowice i fjor kom man langt i dette arbeidet, men ett viktig punkt gjenstår. Dette punktet er hvordan land kan samarbeide for å nå klimamålene sine. Mange håper at rike land vil forplikte seg til å gi mer penger til klimatiltak i fattigere land, men landene er uenige i om dette da kan telles som klimautslipp både for det rike og det fattige landet.
I tillegg er det viktig å få alle landene til å øke sine ambisjoner for nasjonale utslippskutt. Det overordnede målet for konferansen er at global oppvarming holder seg under 1,5 grader. Dersom utviklingen fortsetter som i dag, ligger det an til temperaturen vil øke med om lag 3,5 grader innen 2100.
Årets klimaforhandlinger er spesielt viktige fordi landene for første gang skal melde inn nye mål til Paris-avtalen neste år, i 2020. Da skal landene øke ambisjonene sine, og prøve å kutte større utslipp. Derfor er det viktig for landene å bli enige om å ta grep og handle!
Mer historikk
I 1988 grunnla FN en ekspertgruppe for klimaspørsmål. Disse består av forskere fra forskjellige land, som samler og går gjennom informasjon om klimaendringer. Rapportene fra dette klimapanelet er utgangspunktet for klimaforhandlingene som foregår i FN. Miljøagentenes ekspertgruppe Barnas Klimapanel fungerer nesten på samme måte. De samler inn informasjon fra norske barn om klima, og rapporterer barns krav og innspill videre til politikere og maktpersoner.
Det viktigste med klimaforhandlingene er at alle land kan bli enige om en avtale for å løse klimaproblemene. På det tredje COP-møtet i 1997 ble Kyoto-protokollen vedtatt. Kyoto-protokollen var en avtale som kun de rike landene måtte forholde seg til, og det var mange som mente at den ikke var bra nok. Målene i avtalen var langt unna det FNs klimapanel anbefaler, og utslippene ble ikke begrenset nok.
Ved COP 21 i Paris i 2015 gikk landene sammen for å lage en ny og bedre avtale, og verdens land ble enige om en historisk klimaavtale.
De viktigste punkene i Parisavtalen:
- Redusere de globale klimagassutslippene raskest mulig
- Holde økningen av gjennomsnittstemperaturen til under 2 grader, helst til 1,5 grader
- Øke evnen til å tilpasse seg klimaendringene
I Parisavtalen forplikter landene seg til å redusere klimagassutslippene sine så raskt som mulig, og gjøre det de kan for å holde den globale oppvarmingen til under 2 grader. I tillegg innebærer avtalen at de rike landene skal gi 100 milliarder amerikanske dollar i året til et fond som skal hjelpe utviklingsland med å håndtere klimaendringene og redusere sine egne utslipp. Dette er for å fordele ansvaret mer rettferdig. Til tross for at det er de rike, industrialiserte landene som slipper ut mest klimagasser som forårsaker klimaendringene, så er det de fattige landene som i størst grad er påvirket av klimaendringene.
Parisavtalen er skrevet under av alle landene som er medlem av FNs Klimakonvensjon. Da Donald Trump vant presidentvalget i USA i 2016 sa han imidlertid at han ville trekke USA ut av Parisavtalen. I november 2019 meldte USA seg formelt ut av avtalen. I starten av 2020 skal alle landene i Parisavtalen sette nye, mer ambisiøse mål for å kutte klimagassutslipp.
Se Barnas Klimapanels film om Paris-avtalen i Det Magiske Klasserommet
