TEKST: Bjørn H. Samset, forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning ILLUSTRASJON: Nirutft, Fotolia
Tenk deg at du våkner en sen helgemorgen. Du står opp, går bort til vinduet, og trekker fra gardinene. Utenfor er det sol og varmt. Termometeret viser tyve grader. Fuglene kvitrer. En lett bris får trærne til å duve rolig frem og tilbake. Blir du overrasket over det været du ser? Det spørs hvor du er, og hvilken dato det er.
La oss først anta at du bor i Oslo, og kalenderen viser midten av juli. Da er dette været helt typisk. En fin, varm sommerdag, hvor det er fristende å dra ut og bade i fjorden. Hvis du derimot bor i Kirkenes, langt nord i Norge, er været litt mer uvanlig. Det hender det blir så varmt tidlig en julimorgen, men det er mye sjeldnere enn i Oslo.
Hvis det derimot var fem grader og regn som møtte deg, er forventningen motsatt. Det blir sjelden så kaldt i Oslo om sommeren, mens i Kirkenes er det vanlig. Men regne, det gjør det titt og ofte begge steder.
Både den kalde og den varme dagen er innenfor det vi forventer, i Oslo og i Kirkenes. Og det er nettopp denne forventningen vi har til hva slags vær vi kan få, som kalles klimaet. Klimaet i Oslo er litt forskjellig fra klimaet i Kirkenes, men de er mye likere hverandre enn de er klimaet i Saharaøkrenen, eller i Antarktis.
Men hva nå om du våknet til tyve varmegrader, men kalenderen viste at det var januar? Da ville du blitt fullstendig sjokkert, enten du bor i Oslo eller i Kirkenes. Tyve grader om vinteren er langt utenfor det vi forventer. Klimaet forteller oss både noe om hvor varmt og vått det er i gjennomsnitt, og hvor langt unna dette gjennomsnittet de rareste, mest ekstreme dagene er. Det samme gjelder for regn. Vi vet hvor mye vann vi kan forvente fra himmelen i løpet av en dag, og det tallet er veldig forskjellig i Oslo, Kirkenes og (spesielt) Bergen.
Klimaet er altså det været vi forventer, når vi tar hensyn til hvor vi bor og tiden på året. Denne forventningen er den samme, år ut og år inn, så lenge klimaet ikke endrer seg. Været er det vi faktisk møter når vi går ut døren, og det varierer fra dag til dag. Litt mer presist: Klimaet er gjennomsnittet av temperatur, nedbør, vind og så videre, gjennom tredve år eller mer.
Les mer: Hva er klimaendinger?
Hvordan klimaet er, betyr veldig mye for oss. Da huset du bor i ble bygget, måtte de ta hensyn til klimaet. Veggene ble isolert godt nok til å holde det varmt på selv de kaldeste vinterdagene. Rundt kjelleren ble det drenert, slik at den skulle holde seg tørr selv når det regner som verst. Og selve veggene og taket ble bygget sterke nok til å tåle de sterkeste stormene som kommer akkurat der du bor. Hus i Oslo og Kirkenes har litt forskjellige krav. Og du kan jo bare tenke deg forskjellene mellom dem, og et hus i Antarktis, eller i utkanten av Sahara.
Enda viktigere er det at klimaet bestemmer hva slags mat vi dyrker. En kinesisk rismark vil trives dårlig i Norge, fordi klimaene er ulike - selv om vi godt kan ha dager hvor været i Oslo og Beijing er akkurat like. Vi har bygget samfunnet vårt ut fra klimaet der vi bor. Vi utnytter mulighetene været gir oss, enten det gjelder å dyrke mat eller å stå på ski, samtidig som vi beskytter oss mot de mest ekstreme dagene.
Forskjellen på vær og klima forteller oss også hva vi først vil merke, nå når klimaet sakte endrer seg. Er den varme julidagen enda litt varmere enn den ville vært for tredve år siden? Ja - men vi tenker ikke over det, for den nye varmen er fortsatt innenfor det som er normalt. Det er de ekstreme dagene vi merker. De dagene som brått får en type vær vi aldri ville forvente, som sommertemperatur om vinteren, eller mer regn enn vi tok hensyn til da vi bygget landet. Da blir det flom. Da blir det vann i kjelleren. Da blir det skader på hus - og kanskje på folk.
Klimaet er det været vi forventer. Klimaendringene gjør at vi må gjøre om på forventningene, og ruste oss til et annet vær enn vi er vant til - og spesielt på sterkere ekstremvær enn før.
Vil du lære mer om klima? Bli med i Miljøagentene!