Demokrati

Ordet demokrati kommer fra gresk og betyr folkestyre. I et demokrati kan alle være med å bestemme. Den vanligste formen for demokrati er representativt demokrati. Det betyr at folket velger noen til å bestemme på deres vegne. I Norge har vi denne typen demokrati, hvor alle voksne kan stemme på et parti og partiet med flest stemmer er de som styrer.

Diktatur

I et diktatur er det en person som bestemmer alt. Diktatur er det motsatte av demokrati. Den som sitter på toppen og bestemmer kalles diktator. Folk som lever i et diktatur har veldig lite frihet, og kan ikke gjøre som de vil.

Oligarki er en annen type diktatur. I et oligarki er den noen få mennesker som styrer landet.

Kong Harald V av Norge, foto: Jørgen Gomnæs/Det kongelige hoff.

Monarki

I et monarki styres landet av en monark. Det vil si at det er en konge eller dronning, som er statens overhode. Kongerike er det samme som monarki. Ofte er monarken statsoverhode hele livet. Keiser, sultan, fyrste, dronning og konge er alle eksempler på overhoder, eller sjefer, i et monarki.

I Norge har vi noe som heter konstitusjonelt monarki. Det betyr at kongen er landets formelle overhode, men at Stortinget og regjeringen bestemmer.

Republikk

Republikk er styreform, hvor statsoverhodet ikke er en monark. Republikk er med andre ord det motsatte av monarki. Russland, Frankrike, Pakistan og USA er eksempler på republikker og har president i stedet for konge.

Anarki

Anarki betyr at det er ingen som styrer. Ofte snakker man om anarki, hvis det er kaos i et land og ingen sitter ved makten. I land med krig, kan det være anarki. Anarkisme er også en ideologi, hvor man ikke ønsker noen stat eller noen som styrer.

Teokrati

Teokrati betyr gudestyre. I et teokrati er det en gud som er den øverste makten. Landet styres da av religiøse ledere. Religiøse tekster, som Bibelen eller Koranen, lager grunnlag for lovene. To eksempler på teokratier er Vatikanstaten og Iran.

Kilder:

Store norske leksikon, www.kongehuset.no, www.stortinget.no