Klimaforskning om hav og is

Denne uka skjer det veldig mye som handler om klima. Det er store klimademonstrasjoner rundt omkring i hele verden, FN har toppmøte i New York, Barnas Klimapanel for 2020 ble valgt på Miljøagentenes landsleir og FNs klimapanel har gitt ut en ny spesialrapport. Her kan du lese om spesialrapporten om hav og is!

FNs klimapanel er nesten like viktige som Barnas Klimapanel, og denne uka har de gitt ut en spesialrapport om klimaendringer, hav og is. Klimapanelet består av forskere fra hele verden og i spesialrapporten om hav og is har de brukt nesten 7000 vitenskapelige forskningsartikler. De gjør ingen forskning selv, men ser gjennom det andre forskere har gjort, slik at det blir et stort sammendrag av veldig mye forskning og vitenskap. Det er bare de aller flinkeste forskerne som får være med og jobbe med FNs rapporter.

VIKTIG FORSKNING

Norge har veldig lang kystlinje, vi har høye fjell med snø og vi ligger langt mot nord. Mange norske forskere har vært med i arbeidet og denne rapporten er spesielt viktig for landet vårt, fordi vi har lang historie med å bruke havet. Selve rapporten har nesten 1000 sider og selv sammendraget har rundt 30 sider (det kan du finne på nettsidene til Miljødirektoratet), men her kan du lese en oppsummering for miljøagenter.

Når Greta Thunberg sier at politikerne må høre på forskere og vitenskapen, så snakker hun blant annet om FNs klimapanel. Vern, mindre forurensing og at man bruker naturressursene på en forsiktig måte vil være viktig for å ta vare på naturen, dyrene og plantene i havet og is-områdene.

ISEN SMELTER

Et veldig viktig (men ganske vanskelig) ord i denne rapporten er kryosfære. Kryosfæren er områder i verden som er dekket av frossent vann, altså is og snø. Det vil si at steder hvor det er snø, innlandsis, isfjell, havis og permafrost er en del av kryosfæren. Permafrost er steder i verden hvor bakken er frossen hele året. Disse isområdene er i endring nå. De frosne områdene på jorda har mye å si, så det er viktig å ta vare på disse områdene, som altså kalles kryosfæren. De valgene vi tar nå har mye å si for framtiden.  

Det er stor risiko for snøskred, jordskred og flom. Det blir ikke nødvendigvis mer av det, men det er veldig sannsynlig at situasjonen endrer seg og det blir mer uforutsigbart. Alle delene av kryosfæren påvirkes og vi kommer blant annet til å merke en kortere skisesong. Isen på Antarktis smelter saktere enn den gjør i nord, for eksempel på Grønland. De mindre isbreene, slik som de vi har i Norge, smelter raskt. Det kan gjøre at fjellsider blir mer ustabile, det kan skape problemer med å finne drikkevann og det kan føre til flom.

Dyr som er hvite om vinteren (for eksempel haren eller fjellrev) kan få store problemer hvis det blir mindre snø. Da får de plutselig større problemer med å gjemme seg for rovdyr.

ENDRINGER I HAVET

Det har skjedd mange endringer i kryosfæren og i høyfjellet, men det er også veldig mye som skjer i havet. Temperaturen i havet øker, havet blir surere fordi vi har sluppet ut mye forurensing, økosystemer på kysten får problemer og det blir færre fisk i verden. Det kan ødelegge korallrev, jungler under vann av sjøgress og det kan bety at det blir vanskeligere å spise fisk som mat.

Planeten vår er ganske blå, for over 70% av jorda er vann, men den blir stadig mindre hvit. Isen smelter, særlig i Arktis (Nordpolen). Hvit is reflekterer sola, men når isen smelter treffer solstrålene havet og varmer opp vannet i stedet. Det gjør at isen smelter enda raskere. Mange arter i havet flytter seg på grunn av dette. Land rundt ekvator kan miste mye av fisken de lever av, men det kan hende at noen land i nord kan få mer fisk.

Havet stiger, og det vil det fortsette å gjøre. Mange mennesker bor ved havet og det kan til og med hende at Bryggen i Bergen ligger under vann om 100 år. Det har allerede skjedd ved flom, og det vil bli vanligere. Byer som New York, Tokyo og London ligger rett ved havet og det gjør også land som Bangladesh og mange små øyer i Stillehavet, med mange millioner mennesker som kan ende opp som klimaflyktninger.

UTSLIPPSKUTT

Noe av det viktigste som kommer fram i rapporten er at klimaendringene blir mindre hvis vi greier å kutte utslipp. I tillegg sier rapporten også at mange av konsekvensene kommer til å ramme mange fattige land, som har mindre mulighet til å tilpasse seg endringene. Den aller siste setningen i rapporten handler om at det haster. Det haster å kutte i utslippene som fører til disse endringene.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen snakket om rapporten på skype fra New York i dag og sa blant annet at denne rapporten viser at Greta Thunberg har rett i å være sint på vegne av sin generasjon. Det gjelder også miljøagenter rundt omkring i Norge, som alle sammen har rett til å si ifra og si sin mening. Hvis det er noen spørsmål om hav og is, så kan dere sende en epost til sina@miljoagentene.no. Agentene som jobber på Hovedkvarteret er ikke klimaforskere, men vi håper å kunne hjelpe miljøagenter som har spørsmål.

Denne artikkelen er skrevet i forbindelse med Miljødirektoratet sitt lanseringsseminar for rapporten og mer informasjon finnes på Miljødirektoratet sine nettsider.

Kommentarer

Ingen kommentarer
Last flere

Er du agent? Logg deg inn!

Eller registrer deg her.

Agentinnlogging

Har du glemt passordet ditt?
Gå tilbake til innlogging