Fremtidens mat

Vi blir stadig flere mennesker i verden, og alle sammen trenger mat for å leve. Det betyr at i 2050 vil vi trenge mye mer mat for å mette verdens mennesker, enn vi gjør i dag. Men hvor skal vi få all maten fra?

I dag brukes mer enn 60 % av verdens landbruksareal til kjøttproduksjon. Dette gir store utslipp av klimagasser, og kjøtt utgjør ikke i nærheten av 60% av maten mennesker spiser. For at det skal bli nok mat til alle, og for at det ikke skal bli enda mer klimagassutslipp, må vi i fremtiden spise mindre mengder kjøtt. Allerede nå ser vi at ulike typer kjøtterstatning laget av planter har blitt veldig populære i Norge, og mange av dem får rosende omtale for smak og konsistens. Tre kategorier mat, som spås å få større rolle fremover er insekter, kjøtt produsert i laboratorier og planter fra havet.

Insekter: Firmaet Protix avler opp insekter foret på matavfall. Insekter som gresshopper, maur og larver har høyt innhold av vitaminer, mineraler og proteiner, og kan derfor være et sunt tilskudd til kostholdet. Insektsavl krever også mindre ressurser enn kjøttproduksjon – faktisk krever det 1000 ganger så mye vann å produsere storfekjøtt enn å produsere sirisser. Avling av insekter kan også skje omtrent overalt i verden, og det er lite behov for bruk av sprøytemidler. Enn så lenge brukes det mer insekter i dyrefôr enn i menneskemat her i Norge, og dette kan blant annet føre til redusert behov for å importere soya fra regnskogsland. Insekter ervanlig å spise i mange deler av verden, og det er nok bare et tidsspørsmål før det blir mer populært i Norge også. Det er både mulig å spise insektene hele, og å bearbeide dem før vi spiser dem, for eksempel ved å tørke dem og male dem til mel.


Blir laboratoriekjøtt vanlig mat i framtida? FOTO: World Economic Forum

Labkjøtt: En burger laget av kjøtt produsert på et laboratorium gjorde stor oppsikt i London i 2013. Kjøttet er da dyrket frem fra stamceller fra kyr. Håpet er at «kunstig kjøtt» vil kunne bidra til å redusere matmangel og redusere klimagassutslipp fra kjøttproduksjon i fremtiden. Dette vil også føre til at man ikke lenger må produsere dyrefôr eller å slakte dyr. Stamcellene hentes fra avkuttede navlestrenger etter nyfødte dyr. Man kan dyrke frem utrolig mye kjøtt fra veldig lite stamceller. Hvis 10 grisepurker får 10 unger hver to ganger i året, og vi bare bruker stamcellene fra navlestrengene til disse grisungene, vil man ha nok stamceller til å fôre hele kloden! Og det altså uten å måte slakte ett eneste dyr!


I sushi er tang en vanlig ingrediens. FOTO: Anna Lebed, Pixabay

Ny mat fra havet: Andre steder i verden spises det sjømat som ikke er like vanlig i Norge. Dette kan for eksempel være sjøgress og tang, alger, maneter, og andre dyr fra havet. Dette er i ferd med å snu her i Norge også, og nå finnes det flere firmaer i Norge som produserer tang til norske middagsbord. Tang inneholder mye mineraler, vitaminer og sunne fettstoffer, og kan være et veldig godt tilskudd til kostholdet vårt. Norske farvann er også stort sett ganske lite forurenset, og det er bra for å kunne bruke planter høstet i norsk vann.  

FORSIDEFOTO:Thomas Schoch

Kommentarer

Ingen kommentarer
Last flere

Er du agent? Logg deg inn!

Eller registrer deg her.

Agentinnlogging

Har du glemt passordet ditt?
Gå tilbake til innlogging