Spiselig plastembalasje i fremtiden?

Det finnes utrolig mange ulike algearter. Noen er bittesmå, mens andre kan bli opptil 40 meter lange! Alger driver fotosyntese, noe som betyr at de produserer oksygen mens de samtidig binder CO2 fra omgivelsene. Det er bra for klimaet. Alger er også næring for de minste dyra i havet.

Mange algearter vokser raskt og er enkle å stelle. De trenger bare sol og saltvann. Det forskes en del på alger og man har funnet ut at de kan brukes til mye forskjellig. Det er til og med noen som prøver å lage spiselig emballasje av alger. Tanken er at denne skal erstatte plast.

Miljøagentene syntes en spiselig emballasje som kan erstatte plast, hørtes spennende ut. Vi bestemte oss for å se litt nærmere på dette og tok kontakt med de to studentene som jobber med dette temaet: Frøya Thue og Frida van der Drift Breivik.

Saken fortsetter under bildet


Frøya og Frida plukker tang i Oslofjorden. FOTO: Dypp

 

Frøya sier at det var viktig for henne å tenke bærekraft og fremtid. Norge har verdens nest lengste kystlinje og har dermed mye plass til å utvikle en helt ny algeindustri. – Men hvordan er det nå med spiselig plast? – Fra tang kan det utvinnes noe som heter alginat, forklarer Frøya. – Alginat har evnen til å bli tykk og lage geleer som kan brukes for eksempel som erstatning for gelatin. 

Frøya og Frida har lært å utvinne alginat og å lage bioplast av tang i Sverige. Alginat kan brukes til å lage emballasje. – I dag kjøper vi bær som varer i noen dager, i emballasje som aldri brytes ned. Hva om vi i fremtiden dypper istedenfor å pakke?, lurer designerne. – En frukt kan enkelt dyppes i flytende alginat. Når den har tørket vil det ha dannet seg en beskyttende, tynn hinne rundt frukten.

Saken fortsetter under bildet


Rotgrønnsaker egner seg spesielt godt til å dyppes i alginat FOTO:Dypp

 

Frida og Frøya jobber nå med å utvikle alginat-plast som kan skrelles av og kastes i matavfall. Den skal ikke smake noe, men skal kunne spises trygt sammen med hele frukten. – Er det noen ulemper med å utvinne alginat? Frøya forteller at tradisjonelle måter å utvinne alginat har en negativ side fordi det brukes noe som heter formalin når tangen høstes. Dette er ikke særlig bra for klimaet. – Det finnes en bærekraftig måte å utvinne alginat hvor man ikke bruker skadelige stoffer, forklarer Frøya. – Men for å få fart på produktutvikling og en mer bærekraftig produksjon, er det helt nødvendig med et tett samarbeid mellom industri, forskning og myndigheter.

Frøya og Frida jobber på spreng med ideen og har laget sin egen bedrift «Dypp». Allerede i løpet av høsten 2020 skal de starte det første prosjektet med alginat. Miljøagentene krysser fingrene og ønsker dem masse lykke til!

KILDER: Forskning.no / FOTO: Dypp

Kommentarer

Ingen kommentarer
Last flere

Er du agent? Logg deg inn!

Eller registrer deg her.

Agentinnlogging

Har du glemt passordet ditt?
Gå tilbake til innlogging