Kragebjørnen regnes som en middels stor bjørneart. En voksen hannbjørn veier vanligvis 110 til 150 kg, mens hunnene veier 65 til 90 kg.
Det er kjent at de kan bli omkring 25 år eller mer i vill tilstand, mens man tror at den kan bli en del eldre i fangenskap.

Bjørnebinna går drektig i 7-8 måneder, og føder ungene sine i en hule eller hul trestamme tidlig på vinteren. Det er vanligvis 2 unger per kull. Bjørnungene fødes blinde og kan først åpne øynene etter en ukes tid. Ungene lever med moren sin til de er 2 til 3 år gamle.

Spiser mest plantekost

Kragebjørnen spiser mesteparten av tiden om dagen. Utover høsten begynner den å spise mer også i løpet av natten. Dette skjer fordi bjørnen må øke matinntaket for å lagre kroppsfett den kan hente næring fra under vintersøvnen.

Kragebjørnen er ikke kresen I kosten. Den spiser stort sett planter, men er ikke vegetarianer slik som pandaen, som nesten utelukkende spiser bambus. Kosthold for kragebjørnen består av av frukt, røtter og knoller, samt små leddyr og virveldyr, og kadaver.

Trusler mot kragebjørnen

Nettopp det å skaffe seg mat fører noen ganger til at kragebjørnen selv blir drept. Det hender den kommer over kadaver som sibirtigeren har drept, og da setter den seg gjerne ned for å spise. Hvis tigeren returnerer til byttet sitt, og finner bjørnen som spiser på kadaveret, risikerer bjørnen å bli drept og spist av tigeren. Kragebjørner er også kjent for å ta husdyr på gårder, og det hender at de blir drept av mennesker som vil forsvare husdyrene sine.

Kragebjørnen blir jaktet på blant annet for galleblæren sin, for i noen land brukes gallen som medisin. Andre trusler er tap av leveområder. Kragebjørnen trenger et mangfold av habitater for å sikre alternative matkilder når en matkilde forsvinner. Det er gjerne avskoging og andre menneskelige
aktiviteter som ødelegger leveområdene. Ifølge IUCNs rødliste er bestanden av kragebjørn synkende, og kragebjørnen står oppført som en sårbar art.