Barnedemokrati: barna bestemmer

I Miljøagentene jobber vi med barnedemokrati – at barna skal få medvirke og være med på å bestemme. Dette skjer blant annet på landsmøtet, som arrangeres annet hvert år, men også i lokallag.

Publisert: 13. april 2026

Skrevet av: Kampanjeagent Sina Øversveen

FNs barnekonvensjon artikkel 12 sier at barn og unge har rett til å bli hørt i saker som angår dem. Det står også i Norges Grunnlov. Det tar vi på alvor i Miljøagentene, som er barnas miljøorganisasjon. Vi har lenge løftet opp barns stemmer og hatt barna selv som viktige talspersoner. Det er barna i organisasjonen som bestemmer hva som er de viktige sakene for Miljøagentene.

Miljøsaken angår barn direkte. Det voksne bestemmer i dag vil ha store konsekvenser for barn både i dag og når de vokser opp. I Miljøagentene får barna si sin mening og være med på å bestemme hva slags aktiviteter lokallagene og organisasjonen skal ha. Å lære om medbestemmelse og demokrati bygger gode holdninger for framtiden og gjør at barna kan være aktive deltagere i demokratiet.

Hva barnedemokrati betyr i Miljøagentene

  • Barna får være med på å bestemme hvilke aktiviteter lokallaget skal ha
  • De skal kunne påvirke hva som gjøres og hvordan det gjøres
  • Barnas stemmer skal bli hørt
Flere barn ligger på madrasser på gulvet og holder delegatskilt opp i været. Fotografi.

På landsmøtet til Miljøagentene er det barna som er delegater og har stemmerett. Foto: Johnny Vaet Nordskog.

Hvordan kan lokallag være ekte barnedemokratier?

I lokallag kan man jobbe med barns medvirkning og demokrati på mange forskjellige måter. En god start er å holde et godt årsmøte, hvor barna selv kan velge et styre og komme med innspill på hva slags aktiviteter lokallaget skal gjøre. Det er ikke alltid enkelt, men man kan jobbe sammen for å få det til.

Tips til hvordan gjøre dette i lokallag:

  1. Årsmøtet er lokallagets viktigste demokratiske arena. Dette kan forklares som et “bestemmemøte” der alle i lokallaget kan komme og si sin mening. Om ikke man klarer å bestemme alt på årsmøtet, kan styret ta sakene videre på et møte.
  2. Ha styremøter. Det trenger ikke være mer enn for eksempel ett styremøte etter årsmøtet. Da kan barna som sitter i styret lage en konkret plan for hvilke av aktivitetene som ble foreslått på årsmøtet som skal gjøres i løpet av året.
  3. Involver barna i økonomiske avgjørelser. Noen prioriteringer kan barna (for eksempel de som sitter i styret) være med på å ta. Man kan si «aktivitet A og B er dyre, så vi kan ikke gjøre begge, men C og D er gratis, så da kan vi velge enten A eller B, og C eller D», og la barna være med på å bestemme.
  4. La barna ha og bytte på ulike roller. Noen kan for eksempel være møteleder, handle-ansvarlig eller fotograf.
  5. Lag en «idévegg» eller «idékasse». Finn fram lapper og penner, så kan barna skrive ned sine ideer til hva lokallaget kan gjøre, og enten legge i en boks eller henge opp på en vegg.
  6. Gjør det gøy! Bruk for eksempel klistremerker når dere har avstemninger og ta pauser med lek.
  7. Sørg for at alle stemmer blir hørt. Vi skal høre på alle som vil si noe, ikke bare de mest pratsomme. Ta gjerne en runde rundt bordet, så alle får mulighet til å si noe. Det er også greit å ikke ville si noe.