Døde i myra

De gamle egypterne gravla faraoene som mumier gjennom en lang mumifiserings-prosess. De balsamerte de døde kroppene for å hindre at de råtnet. Hadde de visst at torvmose kunne gjort jobben for dem, ville de nok heller senket sine døde i myra! I europeiske myrer er det funnet rester etter over 2000 mennesker. Ofte er det bare beinrester, men noen av kroppene har fortsatt hår og klær, godt over tusen år senere!

Huldremosekvinnen

I myra Huldremosen i Danmark ble det funnet et lik da de gravde ut torv. De som gravde fikk kanskje et lite sjokk da de så hvor velbevart det var! Hun fikk navnet Huldremosekvinnen, og hun levde i jernalderen, for nesten to tusen år siden. Hun ble mest sannsynlig drept før hun ble lagt i myra. Da hun ble funnet var klærne hennes fortsatt så hele at mønsteret på dem var synlig, og fargene ble gjenkjent som rød, blå og lilla. Forskere har funnet ut at klærne var fra Danmark og lengre nord i Skandinavia. Kanskje var Huldremosekvinnen norsk?

Myra er et klimatiltak

Øverst i myra, hvor torvmosene vokser, er det liv. Men under overflaten er myra mest død. Her går naturlige prosesser som nedbrytning av døde planter veldig sakte. Derfor består myra først og fremst av døde torvmoser og andre planter, men også et og annet myrlik.

Torvmosene vokser i overflaten og spiser karbon, akkurat som andre planter, og trives i den vannrike myra. Det gjør ikke mark, sopp og bakterier – de som vanligvis bryter ned døde planter. Derfor blir både torvmosene og karbonet de spiser bevart under bakken. Det er nesten like mye karbon i døde torvmoser som i atmosfæren! Det har tatt mer enn 10 000 år å bygge opp disse karbonlagrene. Derfor er det lurt å la myra og myrlikene være i fred. Ikke bare fordi likene er litt skumle – det er også bra for planeten!