Haren: lynrask, lur og litt rar!

Hare er en art i harefamilien. Den kalles også fjellhare eller nordhare. Haren finnes over det meste av landet. Den trives i skogen, men det finnes også hare på fjellet og ved kysten.

Harens lange ører er noe av det mest spesielle med den. Den kan vri på ørene og fange opp lyder fra alle kanter. Haren kan høre veldig godt, og oppdager raskt hvis noe farlig nærmer seg.

En skikkelig sprinter

Har du hørt den gamle historien om haren og skilpadden som kappløp med hverandre?

Det er nok ikke tilfeldig at det er akkurat haren som ville konkurrere om å løpe. Haren er faktisk et av de raskeste dyrene vi har i Norge. Den kan komme opp i en fart på 70 kilometer i timen! Når haren løper, bruker den de lange, sterke bakbeina sine som fjærer. Den hopper i lange sprang og kan plutselig skifte retning.

Dette er veldig lurt, fordi det gjør det vanskelig for rovdyr som rev og rovfugl å fange den. Når haren flykter, endrer den retning, tar brå svinger og hopper tilbake i egne spor for å lure fiender. Hvis du noen gang ser spor i snøen som går litt hit og dit, kan det faktisk være en hare som har prøvd å rømme!

Hva spiser haren?

Haren er planteeter. Den spiser gress og urter på sommeren, om vinteren spiser den mer kvist og bark.

Haren gjør også noe veldig rart, den spiser nemlig sin egen bæsj! Det høres jo ganske ekkelt ut, men den gjør det av en god grunn. Gress og kvist er nemlig vanskelig å fordøye. Så når haren spiser den første myke bæsjen, går alt gjennom systemet en gang til, sånn at den klarer å ta til seg det den trenger av næring. Til slutt bæsjer den ut den karakteristiske runde harelorten, som du kanskje har sett ute på tur.

Det å spise sin egen avføring kalles koprofagi, både kaniner, hare og bever driver med dette.

Les mer: Hva tror du bjørnen har spist?

En mester i å gjemme seg

Selv om haren er rask, prøver den helst å unngå å bli oppdaget i det hele tatt. Hvis haren er i fare gjemmer den seg og ligger helt i ro, sånn at den ikke skal bli sett. Den løper bare hvis den er helt sikker på at et rovdyr har fått øye på den.

Pelsen fungerer også som kamuflasje og skifter farge etter årstidene. På sommeren er pelsen gråbrun, mens på vinteren blir pelsen hvit, sånn at haren går i ett med snøen.

Hvordan går det med haren?

Selv om haren er flink til å gjemme seg, finnes det ting som kan gjøre livet vanskelig for den. Haren regnes som nært truet. Klimaendringer, jakt, rovdyr og endring av leveområder er noen trusler for harene.

Når klimaet endrer seg, sliter haren med å skifte farge på pelsen til rett tid. Med kortere vintere og mindre snø, rekker ikke haren å skifte fra vinterpels til sommerpels fort nok. Hvis bakken er brun, men haren er hvit, blir den mye lettere å se for rovdyr. Klimaendringene kan derfor være dårlige nyheter for haren.

Men fremtiden er ikke helt mørk! En type hare som kalles jærhare, får gråblå pels på vinteren isteden for hvit. Dette tror forskerne er en tilpasning til mildere vintere ved kysten. Etter hvert kan kanskje flere harer klare å tilpasse pelsen sin på denne måten.

Vil du være med og passe på natur og alle artene på jorda? Da kan du bli miljøagent!