dyr

Havoteren: Havets flittige skogvokter

På vestkysten av USA, og nordover forbi det arktiske hav, lever en helt spesiell type oter: havoteren. Denne oteren er litt andreledes fra den vi har i Norge. Den lever nesten hele livet sitt i havet.

Publisert: 13. november 2025

Skrevet av: Organisasjonsagent Martin Hådem

Kilde:

Frontiers in Ecology and the Environment, Store norske leksikon

To havotere flyter sovende rundt på havet. De holder hender.

Havotere holder hender når de sover, sånn at de ikke flyter fra hverandre. Foto: Joe Robertson / Wikimedia Commons, CC BY 2.0.

Spiser kråkeboller

Havoteren er ikke bare søt, den er også en slags skogvokter. Ikke for skogen på land, men i havet. Der har vi nemlig noe som heter tareskog. Tare er en type alge som vokser tett langs mange av verdens kyster.

Havoteren er viktig for at dyr som kråkeboller ikke skal spise opp tareskogen. Kråkeboller beiter i tareskog, og derfor trenger vi dyr som spiser dem. Og det gjør havoteren! Hvis ingen spiser kråkeboller, vil dyrene og plantene som bor i tareskogen miste hjemmene sine.

Bruker verktøy for å spise

Havoteren spiser også mange andre havdyr med hardt skall. Derfor har den lært seg å bruke steiner som verktøy. Den har noen litt ekstra store «lommer» under armene sine, der den kan legge steinen mens den svømmer.

Den kan plukke med seg skjell, krepsdyr eller snegler fra minst 45 meters dyp. Når den kommer opp, flyter den på ryggen, tar fram steinen, og hamrer løs for å få tak i innmaten.

En havoter svømmer i vannflaten, delvis viklet inn i tare. Den holder en pote opp, som om den vinker.

Havoteren er en slags skogvokter for tareskogen. Foto: David A. Litman / Adobestock

Holder hender

Livet til havoteren kan virke travelt, men den er også glad i å ta det med ro. Den ligger ofte og flyter på ryggen. Akkurat som oss er havotere flokkdyr, og holder seg i nærheten av hverandre. Når de skal sove, flytende på vannet, holder de hverandre godt i hendene for at ingen skal flyte vekk.

Havoteren er sterkt truet

Før ble havoteren mye jaktet på for dens unike pels. På et tidspunkt tror forskere at det var så lite som 2000 havotere igjen. Siden havoteren ble fredet i 1911 har de heldigvis blitt mange flere, men de er fortsatt truet av menneskelig aktivitet. Spesielt er olje farlig for dem. Dette er blant annet fordi oljen ødelegger pelsen, som havoteren er avhengig av for å klare seg i det kalde vannet.

IUCNS rødliste

IUCN står for International Union for Conservation of Nature. De har utarbeidet en liste over dyr og planter i verden som er trua av utryddelse, eller er veldig sjeldne. Norge har også en nasjonal rødliste over arter som er truede i Norge.