Miljøagentene

klima

Hvorfor slipper vi ut så mye CO2?

Du har kanskje lært at klimaendringer kommer av at vi slipper ut for mye klimagasser, og særlig gassen karbondioksid (CO2). Men hvorfor gjør vi egentlig det? Og hvordan skal vi få til å slippe ut mindre?

Publisert: 18. januar 2024

Skrevet av: Skoleagent Ingvild Swane

Oljeplattformen Draugen står på en betongstolpe ute i havet. Fotografi

Når vi tar opp og brenner olje, slippes det ut CO2. På bildet ser du Draugenfeltet, som er et olje- og gassfelt, omtrent 150km nord for Kristiansund. Foto: Jan-Rune Smenes Reite/Pexels.

Hvorfor slipper vi ut CO2?

Alt vi mennesker gjør, krever energi. Vi trenger for eksempel energi til å varme opp husene våre og for å kjøre bil. Vi trenger også energi for å lage mat, klær, leker og andre ting som vi bruker.

I dag kommer det aller meste av energien fra fossile energikilder, som olje, kull og gass. Vi kaller det for fossil energi, fordi det er laget av urgamle planter og alger, som blir omdannet over lang tid. Når vi brenner olje, kull og gass, slippes CO2 ut i atmosfæren. Da blir jorda varmere, og vi får mer klimaendringer.

Heldigvis finnes det energikilder som ikke slipper ut så mye CO2, og som vi kan bruke igjen og igjen uten å gå tomme. Slik energi kalles fornybar energi. Sol-, vann- og vindenergi er eksempler på fornybar energi.

Det er mye vi må gjøre for å bremse klimaendringene. Noe av det aller viktigste er at vi må bruke mindre olje, kull og gass, og større andel fornybar energi.

Hvorfor bruker vi ikke mer fornybar energi?

Svaret er litt komplisert. Men vi skal prøve å forklare det. For når vi forstår det, er det lettere å jobbe sammen for å få mer fornybar energi og mindre klimaendringer.

En av grunnene er at det tar tid å bygge ut nok fornybar energi. For å fange opp energien fra sol, vind og vann, trenger vi apparater som for eksempel solcellepaneler, vannkraftanlegg og vindturbiner. Verden er i gang med å bygge ut mer av slike apparater, men i dag går byggingen ganske sakte. Det er viktig at vi får opp tempoet slik at vi kan unngå de verste klimaendringene.

En mann installerer solcellepanel på et tak. Han har på seg hvit hjelm og orange jakke. Fotografi.

Solenergi er en type fornybar energi. For å fange opp solenergien trenger vi solcellepaneler. Foto: zstock/Shutterstock

Grunnen til at det går for sakte handler blant annet om penger. I dag er det mange som tjener masse penger på å selge olje, kull og gass. Og de vil jo gjerne fortsette å tjene penger, og derfor vil de ikke slutte å selge olje, kull og gass. Samtidig kan det være dyrt å bygge ut fornybar energi. Det kan også være vanskelig fordi man ikke alltid er enige om hvor man skal bygge den fornybare energien.

Alt dette betyr at de som bestemmer i verden, altså politikere, har en stor jobb å gjøre. Hvis vi skal få mer fornybar energi raskere, må politikere velge å bruke mye per penger på det.

Mange politikere er enige i at vi må bruke mer penger på fornybar energi. Men politikere er uenige i hvor mye penger de vil bruke på det, og de er uenige i hvor fort vi skal slutte med olje, kull og gass. Noen mener vi må fortsette å ta opp olje, kull og gass, så vi får mer energi og penger til verden. Mens andre synes det aller viktigste er å bremse klimaendringene så fort som mulig.

På klimatoppmøtet i Dubai i 2023 ble verdens land for første gang ble enige om at vi skal ha en overgang vekk fra fossilt brensel og over til fornybar energi. Mange synes teksten i avtalen kunne vært tydeligere, men den er et viktig skritt i riktig retning.

Hva kan vi gjøre for å redusere klimautslipp?

Heldigvis er det mye vi kan gjøre for å slippe ut mindre CO2! Det hjelper å kjøre mindre bil og fly, spise miljøvennlig mat og kjøpe færre ting.

Dette må vi gjøre samtidig som vi passer på at vi får mer fornybar energi i verden.

Det er politikere som kan gjøre aller mest for å skaffe mer fornybar energi. Politikere kan også gjøre det lettere å velge miljøvennlig transport og miljøvennlige varer. Men det vi andre gjør er også kjempeviktig. Politikere er nemlig nødt til å høre på oss - på menneskene som bor i det landet de styrer.

For at politikere skal høre på oss, er vi nødt til å bruke stemmen vår, og si det vi mener. Så hvis vi vil at politikere skal bruke mer penger på det som er bra for klima, må vi fortelle dem det.

Visste du at både Grunnloven og FNs barnekonvensjon sier at barn har rett til å bli hørt? Politikere har derfor en plikt til å høre på det dere sier.

Mange ungdommer står bak et kjempestort banner hvor det står "Bli med på vinnerlaget. Stem for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja". Alle har de hver sin gule sydvest som de kaster opp i lufta i jubel.

Det finnes mange måter å vise de som bestemmer hva man mener. Her viser Natur og Ungdom at ikke ønsker olje i Lofoten, Vesterålen og Senja. Den kampen er nå vunnet. Foto: Thor Due, Natur og Ungdom

Hvordan kan du si ifra til en politiker?

Det er mange måter man kan bruke stemmen sin på. For eksempel kan vi si ifra til politikere ved å skrive til avisa. Eller vi kan tegne plakater og ta de med til et sted politikere pleier å være, for eksempel rådhuset.

Du kan også fortelle hva du mener om klima og miljø til Barnas klimapanel. Vi samler nemlig inn meninger fra barn i hele Norge. Både de som er skrevet og de som er tegnet. Disse meningene bruker Barnas klimapanel til å skrive en rapport. Og den rapporten, den deler vi ut til mange viktige politikere som bestemmer mye om klima og miljø.

Husk at din stemme er viktig!

Det er lettere å få til noe når vi er en stor gjeng som jobber sammen. Og det er vi i Miljøagentene. Kanskje du også vil bli miljøagent?