Hva er et klimatoppmøte?

Klimaendringene gjør at temperaturen på jorda blir høyere og vi får mer ekstremvær. Du kan lese mer om hva klimaendringene gjør med verden her .

FN arrangerer hvert år et stort møte, kalt klimatoppmøtet. På klimatoppmøtene jobber man for å begrense klimaendringene og global oppvarming. Veldig mange tusen mennesker samler seg for å delta på klimatoppmøtene. Det er både ledere av land, klimaministere, politikere og mange forskjellige organisasjoner der – og miljøagenter!

Noe av det som diskuteres på møtene er hvordan landene kan slippe ut mindre klimagasser, hvordan man skal tilpasse seg klimaendringene og hvordan man skal sørge for at utviklingen blir minst mulig urettferdig. Det er bare noen av mange ting som diskuteres på klimatoppmøtene.

Les mer om klimagassutslipp her.

Mange møter

Det første klimatoppmøtet var i Berlin i Tyskland i 1995, for omtrent 30 år siden. Selv om det har vært mange klimatoppmøter siden da, har ikke verden løst klimakrisa enda. Derfor fortsetter landene og møtes hvert år, for å diskutere veien videre og bli enige om de beste måtene å takle klimaendringene på. Klimaendringene utvikler seg, og det gjør også forskningen.

Det er mange land som møtes på COP, fra forskjellige deler av verden, med forskjellig språk og forskjellige kulturer. Derfor kan det være vanskelig å bli enige. Noen ting fra et møte blir kanskje utsatt, slik at det skal diskuteres videre på neste møte. Likevel blir landene ofte enig om noe, og man ser små framskritt i den internasjonale klimapolitikken.

Parisavtalen

Kanskje du har hørt om Parisavtalen? Det er en av de viktigste klimaavtalene til nå og den ble laget i 2015. På det klimatoppmøtet, som naturlig nok var i Paris, ble man enige om et mål: begrense global oppvarming til under 2 grader celsius, helst under 1,5.

Nå har temperaturen på kloden steget med 1,1 grader og temperaturen ligger an til å stige enda mer, opp mot 3 grader. Det blir mer og mer ekstremvær og andre konsekvenser av klimaendringene for hver grad temperaturen på jorda stiger.

Klimamål

Alle land skal i 2025 melde inn nye klimamål for landet sitt. Disse målene bør vise hvor mye land skal redusere klimagassutslippene sine og hvordan de planlegger å nå disse målene. Da er det viktig at Norge går foran som et godt eksempel og lager tydelige mål som de har en god plan for å nå. Norges klimamål for 2030 er å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent, litt over halvparten, sammenlignet med 1990.

På klimatoppmøtet er det mye snakk om en slutterklæring, som er oppsummeringen av det viktigste landene har blitt enige om på klimatoppmøtet. Landene bruker mye tid på å diskutere hva som skal stå i slutterklæringen.

Når vi klimamålene?

Det er vanskelig å si om vi når klimamålene. I dag har temperaturen i verden økt med 1,1 grader. I Norge har vi flere klimamål, og kan kanskje nå de ved hjelp av kutt i klimagasser i andre land. En FN-rapport fra oktober 2024 sier at verden kommer til å bli 2,6 grader varmere, med mindre man sammen halverer utslippene og gjør noe fort. Det er mye mer enn målet på 1,5 grader.

Det er fortsatt mulig å nå målet om alle sammen halverer utslippene sine og man gjør det raskt. Alt nytter, for hver tiendel av en grad med oppvarming man unngår, jo bedre er det for klimaet og konsekvensene av klimaendringene.

COP29 i Aserbajdsjan

Klimatoppmøtet COP29 i 2024 skjer i Baku i Aserbajdsjan i november. Det kalles COP29 fordi det er det 29. klimatoppmøte. Der skal man blant annet diskutere klimatilpasning, som handler om hvordan vi gjør ting. Det handler om hvordan vi kan tilpasse oss for klimaendringene og et klima som er varmere, våtere, tørrere og villere. Barnas klimapanel reiser dit med den nyeste rapporten sin.

Hva gjør Barnas klimapanel på COP?

Barnas klimapanel er åtte miljøagenter som sammen reiser til COP for å påvirke politikerne til å ta barns fremtid på alvor. Klimaendringene påvirker framtiden til barn på en urettferdig måte og Barnas klimapanel synes arbeidet med å stanse klimaendringene går for sakte. Derfor tar Barnas klimapanel med seg Barnas klima- og miljørapport til klimatoppmøtet for å snakke med politikere, fra Norge og fra andre land. Barnas klimapanel har skrevet rapporten selv og den handler om hva barn og unge i Norge synes om klima og miljø.

Hva kan du gjøre?

Som miljøagent støtter du arbeidet Barnas klimapanel gjør. Det er bra å være mange miljøagenter, for sammen er vi sterkere. Hvis du ikke er miljøagent fra før av, kan du bli miljøagent her.

Du kan sende innspill til Barnas klimapanel, for å få din mening med i neste års rapport. Det er også mulig å skrive leserbrev for å si ifra til voksne at de må ta vare på jorda vår.

Hvert år er det mye spenning knyttet til klimatoppmøtet. Det er viktig at det de blir enige om på klimatoppmøtet er så bra som mulig, for framtiden til jorda vår.